Heilt Nils

Tastaturet til Fløys svar på Oddleiv Moe er brennhet. Ukentlige oppdateringer fra klubb, privatliv og se.... Nei, men det er god lesning.

Heilt Nils 10

Vi ga Bryne en, og Viking to på tryne, to tette og nå er det på med badehetta. Disse oljetørste siddisene kom til kort. Hareide satt på tribunen, 4-5 av hans gutter skulle i aksjon. På midten skulle Sokolowski styre butikken, etter flere måneders skadefravær. Hareide fikk enda flere grå hår. ”Sjokolovski” pustet som en overvektig kols- pasient og ryktene sier at Dagfinn Grastveit og ”Sjokolovski” selv hadde seg en rød Prins i pausen. Nei, la oss heller se oss selv i speilet! Vi så ikke ut som en koffert med dollar, men det ble nå i alle fall 3 nye sedler inn på kontoen. Håper kursen stiger. Dollaren har vært rekordlav i vår.

Viktigheten og gleden over seieren var stor. Vi hadde ventet på poengene i en måned. Det er lenge det. Slik venting skal ikke gjenta seg! Etter kampen var det ferie, helt ferie. Ingen fotball, ingen jobb. Dagfinn sendte med oss to pizza med cola. 3,5 herlige timer i bil, hjem til sørlandet. Vi smakte, luktet og følte på seiersfølelsen. Seier er som lukta av ei nylakka sjekte, en nyklippet plen, tre ferdigskrelte skiver med ræg, ei nyåpna feriepils i solveggen, fra CB, lukten av Hermans nytrakta morgenkaffi, tøffe- lyden fra den nylakka sjekta, lyden av bølgeskvulp fra sengekanten, følelsen av å legge seg på sofaen, og se fire timer Tour De France. Det er smaken av fotball. Livet!

Ferien for oss i Fløy er over. Det begynner å se lyst ut. Thorsen har flyttet hjem til mammas kjøttkaker, lille TrondP er spillesugen og full av krutt, selv etter 10 dager på kjærlighetsferie. Lars Martins finger har fått seg ring og ankelen er på gli, Bjarne Betjent er på vei mot storformen og Jonas har ridd på hest og plukka plommer i Hardanger, Espen har vært i (Ø)Ålborg og utforsket dansk- b(r)ygge- skikk, han sliter nå med en overbelastning i håndleddet, Dag Tore har 13 lause biter i albuen, nål, trå og tannpirker er på vei til Vennesla. Undertegnede har vært hos Ove Austgulen, ikke på hytta men klinikken, han svingte skapellen, sydde igjen og sendte meg hjem. Joey har vært på Island, hvor han fikk tilbud om jobb i Glitnir, tror han takka nei. Arnt Edgard har jogga, tur retur Oslo, og fikk med seg Bø i sommerland på hjemturen. Oddfinn dumpet dama, ryktene sier han er i Rio om dagen. Terje vasket gulvet og fikk kink i ryggen, han søker nå (vaske)kone. Dagfinn har sittet på klubbhuset og kokt kaffi, Han ventet, i 10 dager. vi kom, til slutt. 

På søndag skrapte Joey og Arnt sammen ferieglade gutter og alle fikk brynt seg mot brassene fra Karanba. Kampens store ”spiller”, var dommer, Davy Wathne. To teiner er på vei ned i ”Vrage”! Mer er det ikke å si om den kampen. Ellers registrerer jeg aktivitet på andre siden av tunellen. Mons Ivar har kommet til byen! De vil spille kamp mot oss, på Sør Arena. Ja, takk. Det var jammen på tide! Takk for invitasjonen, Mons. Vi håper ikke det blir kattens lek med musa!

Allerede til lørdag kommer det store dyret fra Notodden på besøk. Et rovdyr av rang! Det sluker alt de kommer over, levende som dødt. Blues- gutta er like grådige og sultne på poeng, som selveste Kaptein Sabeltann! De reiser ikke videre før 3 poeng er om bord! Heldigvis er det ikke Kjuttavika de skal besøke, Det er Flekkerøy! Her ute er det ikke kun en, skatt eller ett bytte, men en hel stim! En stim med ræg, steinbitt og palltosk! Prøv og sluk oss. Dere kommer til å angre, om dere tørr prøve…`

Heia Fløy!

NilsP 

Heilt Nils 9

Odd, Finn og kameratene fra Mandal ble for sterke. Vi, som etter tapet mot Vard, skulle fornye både motor og design på årets Fløy modell, sitter nå igjen med noe som kan ligne på en utdatert knallert. En knallert med utvendig dynamo-motor, montert på forhjulet! Oppå den danske knallerten sitter Fløy. Det blåser nord- vest, speeden er i bånn, den skrøpelige skapningen står stille. Vi får gjøre som Flintstone, bruke egen muskelkraft fremover, ta beina fatt! Ja, slik de gjorde ”førr i tia”, på Sagenen, nord for Akerselva! Hør med Oslo Losen!

Det er hardt å være Fløy- mann om dagen, ikke bare om dagen, men alle dager, i juni! ”Black June”, ville britene sagt! Fotball er hverdagen for mange her ute på Øya, og preger i alle fall mitt humør og lysstbetonhet! Døm oss om du vil og kall meg gjerne egoistisk og trangsynt på hva livet dreier seg om. Men slik er det nå, forstå oss om du vil! Vi har alle opplevd nedturer, på mange mulige nivåer. At fotballen har utviklet seg langt over mange grenser er en annen sak, men sjelen og fotballens betydning er uvurderlig. Smaken av 3 poeng, gleden du deler med andre, delt glede er dobbel glede, uvurderlig, vi gleder oss til mandag! 

For at vi med blått- hjerte skal klare å snu den vonde trenden og få en bedre hverdag, må vi gå enda lengre enn å bare bytte Fløy- modell, slik vi uten hell prøvde etter Vard- kampen. La oss gjøre som Karsten Johannesen i sin tid sa; ”vi må ta det i røddan”, Ja, i røttene, der alt starter. Fotballenes Ide. Det er spillet, gleden, fløyta går, spillet glir, ballen er leken, stå nå på, om kampen er på tampen, gå på mål, få ballen over streken!! Vi er ikke gule og svarte, ei heller Start anno 1989. Men, la oss se på de gutta der! De hadde det så gøy, fotball var ikke et jag om penger og medaljer, men det var leken, fryktløsheten og øyeblikkene som sto sterkest. Kameratskap og glede! Om du vil se gutta- boys, hør sangen og se musikkvideoen som ligger på Youtube, ”heia heia Start”

Jeg er så heldig som fikk bli kjent med den beste spilleren på det Start- laget, og for øvrig gjennom tidene. Den mest fryktløse, den gladeste, den mest lojale, den beste kameraten, den som alltid gikk på mål, den som alltid kjempet til det siste, selv om kampen var på tampen! Pappa snakket alltid om denne spesielle mannen, fra jeg var liten gutt! Det var han som symboliserte fotball, ”Matta” ble han kalt! Pappa vokste opp med ”Matta”, ikke i direkte kjennskap, men traff den spesielle gutten på Galjeberg- løkka og leste om han i avisen. Det gikk ikke mange årene før vi krangla om hvem som skulle få ”være” Matta, på Løkka i Egersund!

Start ble min families lag, fra ”Okka by”. Jeg dro det lenger. Kjøpte meg Start- drakt, flagg og begynte å bruke sparepengene mine på å reise til Kristiansand, for å se Start- kamper. Jeg ville oppleve det pappa gjorde da han var yngre! Matta spilte dessverre ikke, men hans mangeårige fargelegging av klubben gjorde at interessen vedvarte, i vårt tilfelle, fra far til sønn. At Svein ikke er her lenger, er og vil alltid være et uerstattelig tap for hele Sørlandet. Heldigvis vil han aldri bli glemt og jeg er høyt takknemlig for å kunne si at jeg ble litt bedre kjent med personen og fotball- legenden, Svein Mathisen. Om jeg en gang får treffe deg igjen, noe jeg tror, må jeg nok trekke kølapp og vente på tur, alle vil jo ha en prat med deg…

Fotball er som livet, fylt med følelser, opp og nedturer. Alt du ikke dør av, gjør deg sterkere! Jeg kjøper den, takk. ”Black June” skal få seg en hvit flekk på lerretet, etter mandagens kamp. Vi skal videredyrke våres kameratskap, spillets glede og relasjonene oss imellom. Vi må restarte, legge grunnmuren må nytt, huset skal ikke bare stå over natten, men i mange år fremover. La oss gjøre det til ”The Floy way” om hvordan fotball skal spilles. Ingen suksess kan kopieres, den må skapes. Uten en solid grunnmur blir det fort ett 199 kroners firemannstelt fra Europris. 

Det passer ikke bedre å legge første element i oljehovedstaden, Stavanger, på mandag. Elementet kan gjerne inneholde ”one million dollars”, men mest av alt håper vi på 3 poeng og sprudlende Fløy- vei fotball. Det kan ikke kjøpes for penger!

Heia Fløy!

NilsP  

Heilt Nils 8

Kor e alle heltan hen? Stå opp igjen, Kjetil kom tilbake! Kem skal redde Fløy mon tro? Henriksen og Røsstad tro, vi på Øya sliter no! Jan Eggum lurer på det samme! Motbakken begynner å ta til, vi må gå i oss selv, la oss gjøre motbakken til en fartshump! 

Selv om Fløys gamle helter spiller på andre banen om dagen, glemmer vi dere ikke, spesielt i perioder som dette. Undertegnede skal passe seg litt for å kategorisere hvem som er Fløys gamle helter, til det kjenner jeg ikke historien gått nok. Men, la oss heller kalle det gårsdagens Fløy- helter! Paul Richardsen, Knut Ove Kristiansen, Øystein Østensen, Vidar Røsstad, Håvard Richardsen, Andre Sandvik, Ivar Sigurdsen, Kjetil Bøe, Fredrik William Henriksen med flere, har alle bidratt til Fløys storhets tid. Deres lojalitet, entusiasme, selvtillitt og vinnervilje var noe helt spesielt. Det er sagt flere ganger at dere kun trengte å møte opp for å sikre tre poeng. Vanskelig å gjenskape. Ingenting er umulig. Notodden sier så.

Når motbakken har nådd oss, er det greit å ha gamle helter og gode historier. De har vist oss at det er mulig, med brøkdeler av hva vi har til rådighet idag! Vi må gjøre som dem, stå sammen. Ikke brenne alle bruer å ta vare på oss sjøl, men fortsette å bygge broer med alle i Fløy IL. Treneren for Jenter 96, gutter 99, regnskapsføreren, seniorstyret og mannen med jåen, om han vil! Med tiden kommer fangsten på skuta, motarbeider vi hverandre blir det støvler og måker i nota! Det samler ikke vi på! 

Når det er sagt, skylder vi ikke de dårlige prestasjonene på kontordama! Vi må, som resten av klubben, jobbe som en enhet. I uka som har vært, har vi gått gjennom våre prestasjoner fra seriestart til nå. Det er noe som mangler. En gjennomgående rød tråd. En tråd vi ble enige om før sesongstart. Noen punkter som skulle identifisere oss. Gårsdagens helter hadde det. Kor e alle heltan hen? Ikke her, og de står ikke opp igjen! (kanskje en) Vi må skape dagens helter og lære av gårsdagens. 

Til stadighet dukker det opp spørsmål om opprykk. Når skal dere rykke opp, hva skal til for å rykke opp, hvorfor rykker dere aldri opp, Randaberg rykket opp, Notodden rykker opp i år osv… Vi vil, som alle andre tilhenger, spille på ett høyere nivå. At det kommer til å skje er vi overbevist om. Når det kommer til å skje er usikkert, men som Rægestimen synger; ”vi gir ikke opp, før toppen er nådd”! Har vi, som klubb, den innstillingen, er det kun snakk om tid. Selvfølgelig kan det skje i år, det kan også skje om tre år. Uansett er vi alle glade for å spille i Fløy og ikke i Notodden eksempelvis! Takk for det! Når ei stavkirke fra 1200- tallet og en festival fylt med blues er deres største turistmagnet, sier det sitt. Jeg liker verken stav eller blues! Fotballen de spiller, ryktes å være bra, det skal vi ikke ta fra dem! Når det er sagt, ser jeg ikke bort ifra at Notodden gjør det samme, som det deltakende laget fra Sierra Lione gjorde i sin tid på Norway cup, når blues- gutta kommer til Flekkerøy. 6-8 av spillerne rømte laget og møtte ikke opp på bussen etter kampen! Notodden sprekker som en ballong etter ferien!

Jeg har ikke begynt å spa hull i plenen på tross av ett par dårlige resultater! Vi har visket ut den middelmådige sesongstarten og er klar for å lage en ny Fløy modell! Etter Cup- kampen mot Fram, kjørte vi Fløy 5.0 serie. Den har fått motorhavari. Designet må byttes, sammen med motoren. Kanskje vi får svar i løpet av uka hvordan linjene blir og hva som kommer under panseret! Det er opp til oss selv. Ønsker vi en 1,2 liters  HYPERLINK "http://no.wikipedia.org/wiki/Forgasser" \o "Forgasser" forgassermotor eller går vi for en tørst AMG 6,3 liter? Spør Janis Joplin!

Allerede på tirsdag er det kamp mot Odd2 i Skien. Gumpens Auto stiller med biler, Kari- mor kommer med sin hjemmemækka pastasalat, gleder meg! Vi er en del som neppe er spilleklar allerede til tirsdag, pga skader etc. Heldigvis er vi i den situasjon at andre spillere kan steppe inn. Grip sjansen! Til slutt vil jeg si at går vi undrende rundt på øya og lurer på hvor storebror Thorsen befinner seg. Ikke sett han siden mai måned. Har du? Jeg ringte Tore, han er på sporet… 

Heia Fløy!

NilsP   

Heilt Nils 7

Kampen på lørdag var like innbydende som været. Grått, kaldt, surt og mer til. Det var liksom ikke dagen for fotball. Noen dager er slik, dessverre. Vi fikk i det minste med oss ett poeng. Gutten, Vidar, fra Stavanger- område var av det gjerrige slaget. Vi fikk ikke leke i hans gård, han ville ikke være venner med oss, han fikk ri på Kjell og Lemmen, mens vi sto utenfor å så!(nynn med om du kan sangen) La oss glemme Vidar, vi samler kun på skikkelige venner. Til høsten skal vi gi Vidar en boks med juling, så skal vi se hvem som vil være venner med hvem! Noen ganger er det nok litt juling som skal til. Ikke mot kona, men mot dem som bevisst ødelegger og rakker ned på andre. Vidar er en av disse. 

Noen minner tennes. Da jeg var yngre og ikke visste bedre, var juling en del av hverdagen. Ikke bare på fotball banen og i boks- format, men sånn generelt, i gatebilde. Ganske vilt å tenke på.  Jeg fikk juling og ga juling. Noe juling måtte jeg ta på kappa fordi jeg var ”lommis”, eller ”pæra” som vi blir kaldt i Egersund. Av og til fordi jeg var storsnuta og dårlig taper på løkka, andre ganger fordi æ plaga storebror inntil han ikke hadde annet valg. Det var ikke trusler om juling, det var denging, slag og spytting, folk var gale! 

Det var da, nå er det hærverk unge er opptatt av! (i alle fall nordmenn) Jeg, og andre tilknyttet Fløy, vet det er flere som hadde fortjent god gammeldags juling! Spesielt på Øya, eller hvor disse folka kommer fra. Først brøt de seg inn i klubbhuset vårt og stjal 12.000 kroner, deretter brandt de ned kiosken og den historiske Flekkerøy- båten som står utstilt. Nå nylig herjet de igjen. Rundkjøringa, bussbua og flere sykler fikk hard medfart. Finner undertegnede ut hvem disse personene er, skal jeg sende dem en personlig invitasjon i posten, hvor de vil bli tilbytt gratis inngang til neste Fløy kamp, mot at de tar del i pauseunderholdninga. Hærværk- ungdommene skulle fått smake sin egen medisin. Vi skulle gitt dem juling, alle mann. Ta med deg væska, skoen, steikepanna, ryggsekken og alt som kan gjøre vondt! Still deg i kø og deng løs! Dommeren blåser i gang andre omgang når pøblene har krøpet av banen. ( Stiller du også, Axel Fjeld? Jeg stemmer høyre)

Nok om pøblene, vi skal nok få gitt dem en panne! Dagene etter lørdag, var tunge å gå. Helgens ene poeng, eksamenslesing og Gislefoss sine mørke skyer gjorde mye med humøret. Så kom onsdagen, og den gule rundingen med det blå rundt . Vi var redda. Negativitet ble til gryende optimisme! Den sola der oppe skulle bare visst hvor mye den kan bety for oss sørlendinger!! Vi her i sør har kanskje en tendens til å være som sola. Når vi først dukker opp, er det ingen som er bedre. Vi er utadvendte, høflige, rause og gode mot hverandre, veien til sjekta og tean i tanga er ikke lang. Ingen plass er som Sørlandet, på en slik dag. Hva gjør vi så, når sola går ned, og de mørke skyene kommer over oss igjen. Vi blir, for ofte, brått borte, innadvendte og lite oppfinnsomme. Dette er noe vi her ute på øya jobber med å unngå. Vi vil skinne oftere. Akkurat som Brun og Blid, der skinner sola hele året!

Forrige uke gav Onkel Politi fra Vennesla meg bot. At han i ettertid ble harselert med, på Floy.no kan ikke ha falt i god jord. Mandags måren var bilruta på min Nissan Primera 97 modell knust og PC, skolebøker etc var borte. Hadde de bare tatt bilen, og satt fra seg resten!:) Bygda oppi skauen begynner å vokse seg stor på tyvegods. Kanskje det er en nær link mellom kriminaliteten på Flekkrøya og Vennesla? Hva sier du, etterforsker og politibetjent Lars Christian Thorsen?  

Til helgen pakker vi sekken og drar på buss og båttur. På veien tar vi med oss nistepakke og Amanda på Bens Cafe. Vi skal til Haugesund å møte Vard. De siste to- tre årene har vi kommet hjem med tre poeng. På Haugalandet grubler de nok hardt om hvordan de skal stoppe buss- turistene fra Flekkerøya! De må bare gruble…  

Heia Fløy! 

NilsP

Heilt Nils 6

Nesten skjøt nesten av hesten!

Det ble slik vi trodde på forhånd! Blod, svette, tårer og hjertet utpå drakta. Dette var lokaloppgjør på sitt beste. Vi løp, kriget og gav aldri opp. Vindbjart ga opp. Ikke rart. De møtte en bevegelig mur, sultne på suksess. Fløy- familien fikk som fortjent. 3 poeng. Fjordårets nederlag er glemt. Skeie får ikke sitte fremst i bilen lenger. Vi har plassert han på tilhengeren, uten lemmer! Nok om han, la han sitte bakpå der inntil videre, vi kjører videre.

Tidligere i uka spilte vi cupens 2. runde på Randaberg. Det endte med 3-2 tap og bare nesten videre avansement. Vindbjart hentet nesten opp Starts 4-1 ledelse på Moseidmoen. Nesten skjøt nesten av hesten på lørdag! Uheldigvis uteble publikum, lurer fremdeles på hvor folk holdt til denne kvelden. Men heldigvis kom det noen skuelystne. De fikk se et Fløy- lag med skumle hensikter. Kampens to første prestasjoner sto Dag Tore for. Han var som en katt nede i sia ved to anledninger, og fikk avverget. Takk for det! Neste mann ut var Jonas, som debuterte fra start. Han takket, bukket og neiet for tilitten ved å styre Peders frispark i nota. 1-0. Ledelsen varte i 7-8 minutter. En hissig mygg, med fornavn Morten, kriget ballen i mål. 1-1. Vi var like langt. Pause.

Kort tid ut i 2. omgang skaffet Lars Martin seg et minne for livet. Han bukket en Vindbjart- spiller i foten. Det ble 3 sting og nytt arr, ditt andre på like mange uker. Ta det med ro Engedal, ingenting er så mandig som et synlig arr i fjeset. Din bedre halvdel hjemme i Vågsbygda gnir seg nok i hendene. Endelig har jeg fått meg en skikkelig mann! Bare vent. Videre bar kampen preg av masse dueller og lite finspill. Etter en drøy time ankom Espen Rasmussen Flekkerøy stadion. Den langhårete morsomheten fra ”okka by” presenterte seg bare få minutter senere. Først vant sønn av TrondP ballen sentralt, han sendte ballen videre til sønn av Dag, som dreiv i kjent Myhre- stil oppover banen og leverte ballen til den høyre- plasserte, sønn av Tom. Espen Rasmussen som han heter, kjørte karusell med Vindbjart- forsvaret og dunket ballen i mål. 2-1. Amen! 

Fotball blir ofte et fysisk og psykisk smerte- spill. Vi var mange som fikk oppleve dette i helga. Svette armhuler, uggen mage, hodepine og sure oppstøt. Ja, en gjennomgående forelskelses følelse. Dere vet jo hvordan det er å være forelsket! Usikkerheten brer seg kjapt i kropp og sjel. Hva om hun ikke liker meg, slik som jeg like henne. Mine dårlig formulerte setninger og opplagte spørsmål skyter nok ikke aksjene til nye høyder. Hvem vil eventuelt ta det neste initiativet, blir det noe initiativ?

Ja, det ble et nytt initiativ. Ikke uventet ble Vennesla- jenta betatt av mitt dårlige vokabular og enkle humor! Hun ville ha meg som jeg var. Skuffelsen ble imidlertid stor da Øy-gutten var en ulv i fåreklær. Den korte romansen tok slutt da gutten sikret seg 3 poeng.      ”jeg er ikke klar for noe forhold” var kontra- beskjeden på jentas nye fremstøt. Vennesla- jenta gikk i fella. Gråtende sitter hun igjen med kjærlighets sorg og null poeng.

Når det er sagt kan gjengen fra Vennesla gjøre ett fremstøt på lagets Rune Rudberg! Om dere ikke vet hvem jeg snakker om, er det Øyvind Gausdal! Fedrelandsvennens blogger, Øyvind Holthe beskrev Øyvind Gausdal, som Venneslas Rune Rudberg, fantastisk sammenlikning! Dessverre for Vindbjart skjøt Rudberg med løskrutt i helgens kamp! Knut og Sven ga han potens- lindrende preparater. De virket! Hensikten var ikke å skremme deg bort for gått. Vi har et stort ønske om å få deg til Flekkerøya neste år, Øyvind. Vi er klar for et forhold, om du er like betatt av oss, som vi er i deg!

Lørdagens kamp er nå arkivert, vi er blitt for rutinerte til å leve på gårsdagens triumfer. Pors Grenland er i kikkerten. Hard nøtt. Selvtilitten deres er ikke på topp etter helgens 5-1 nederlag i Haugesund. Muligheten for poeng er større en tidligere. Vi håper at lærdommen fra helgens kamp skal sikre oss årets første borteseier!

Ta deg en lørdagstur til Porsgrunn og følg Fløys kamp om tre bortepoeng!

Heia Fløy!

NilsP

Heilt Nils 5

Brann i Førde!

Vi hadde fortjent bedre! Ikke fordi vi reiste så langt, men vi klarte å trille ball på en forbrent åker. I alle fall i 2. omgang. En skulle tro Brannvesenet i region Sogn og Fjordane hadde hatt sin årlige brann- og slukke øvelse kvelden før. Troen stemte ikke, de innfødte sa det var isbrann. Vi sleit de første 45. ”Bygdo” oppi Sogn hadde fått storfint besøk og markerte det ved å skyte ballene høyt og langt. Den ene ballen landet i nettmaskene.

Etter pause var det Fløy som fikk låne ballen. Førde fikk den igjen etter kampen. I det 70. minutt puttet Thorsen sitt tredje for sesongen, da han omsatte et innlegg fra Morten Birkeland i mål. Vi var like langt. Spillet gled og Fløy var med i kampen. Etter gjentatte farligheter burde undertegnede og Thorsen gjort ettermiddagen komplett, fire minutter på overtid. Pedersens innlegg skled forbi min panne og landet på krølltoppens. Ballen fortsatte mot mål, men ble stoppet av en påpasselig brannvokter i buret, armene hans var lange som brannslanger. Svarte! 1-1. Slutt.

Situasjonen på overtid ruller fremdeles på netthinna. Hvorfor stakk jeg ikke frem dum- skallen noen centimeter til? Jeg begynner å synge på ”Chands”- ”Konn æ skru tilbake tia”. Ja, dere husker vel Chand? Inder- trønderen som skjøt pila i hjerte på alle og enhver, med låten, Diamanten;  

”Konn æ skru tilbake tia,

 å rett opp alle feil,

 æ har mine svake sider

 men de gode er så mang fleir

 om du smiler imot meg

 av glede igjen

 skoll æ ha trøsta deg å sagt;

det vil gå bra min venn”!!

Mange ganger skulle en ønske at det var mulig å skru tiden tilbake. Dessverre er det ikke mulig, men det fine med livet er at du alltid får en ny sjanse! Det vil gå bra tilslutt! Eller som en gjennomsyra sørlending ville ha sagt; ”det ordner sæ nok det, vi tar det til uga” Men la oss da gjøre det! Det er allerede blitt ei ny uke. I morgen drar vi til Randaberg, cupens 2. runde. Randaberg holder til i divisjonen over oss, vi møtte dem i fjord og kjenner laget gått. Sjansen er der gutter, grip den!

Fløy har aldri i klubbens 60 år lange historie vært i cupens 3. runde. Vi skal lage et nytt kapittel i historieboka. Kapittelet kan bli langt, la oss si det stopper på Ullevål. Tenk deg, Chand, one- hit wonderen har fått sin første spille jobb på to år. Han skal lage Fløys cupfinale sang. Chand setter karsken på hylla og reiser til Flekkerøya. Rægestimen feats Chand Thorsvik. Hvilken sammensetning!  

Allerede lørdag kommer ett nytt høydepunkt og en ny sjanse. Steinar Skeies Vindbjart kommer på besøk! Øyfolk mot bønder! Vi liker ikke dem og de liker ikke oss. Utgangspunktet kunne ikke blitt bedre. Det er deilig å ha noe å hate! Det synes vi og det syntes Raga Rockers. Å bli hata er heller ikke å forakte. Ja takk, begge deler! På lørdag skjer det, hjertet skal ut av kroppen og festes på drakta. Fløy- familien skal få se et hardt arbeidende mannskap som blør for klubben og deres tilhengere i kampen om 3 poeng

Om du ikke visste det, kommer Steinar Skeie, han lovet klareringsforbud og samba fotball, aldri hørt det før. Jeg sier det som fjordårets trener, Bård Georg Karlsen ville ha sagt det; vi kan lover blod, svette og tåre, vell møtt!

Til slutt, dere andre som har tilhørighet på Moseidmoen:  

”De stores hat mot de små er avsky, de smås hat mot de store er misunnelse”

Heia Fløy

NilsPHeilt Nils 4

Thorsen gjorde påsken komplett!

Vi sendte Nest hjem til Sotra med null poeng. Dæilig! 3 poeng til Øya, null til Bergen. Vi fant tonen med dem på overtid. Christoffer Myhre trodde han hadde lurt Nest Sotra i nota etter 60 minutt men fangsten fra vest fant en åpning og var på vei til å snu tralen og dra med seg heile Fløy til Bryggen i Bergen. Men krølltoppen og øyas store sønn, Lars Christian Thorsen ville ikke bli noen ferskvare i Vest. Han satte ballen i nota, 3 minutt på overtid og snurpa igjen. Poengene blir værende der, maskene er for små til at noe kan gå til spille. Det ble full fangst og nytt innskudd.  

Takk for alle som møtte opp og støttet oss 2. påskedag. Ikke for å være blasfemisk, men Torsdag innførte ”han” nattverden, fredag ble ”han” korsfestet, søndag sto ”han” opp, og  på den fjerde dagen gikk ”han” på Fløy- kamp! Ja, en skulle tro påskehøytiden ble feiret slik her ute! Det ble nemlig ny publikumsrekord for året. 

Det kunne merkes at det var helligdag- stemning både på og ikke minst rundt banen, mandag ettermiddag. Mye sang, kaffi, venting, blod, venting, 2-3 høydepunkter, kake, kaffi, venting og så ”oppstandelse” ved Thorsen. Det ble nok mye med fire røde dager, kirke og påfølgende kaffi- selskap for mange av oss spillere. Vi leverte ikke den flotte, kraftfulle og underholdene Flekkerøy- fotballen som dere alle vet vi har inne. Den kom ikke i påska. Den kommer i mai. - ”Bananene er enda grønne” sa TV2- sportsanker, Jan Erik Børslid i en kommentar, mandag kveld. Jeg synes det er en dekkende betegnelse for oss i Fløy om dagen.

Vi jobber knallhardt, alle mann alle, for å finne den best mulige måte å spille på, hvordan vi skal klare å produsere flere sjanser, selv om motstanderen ligger lavt i banen og forsvarer seg med 11 mann. Vi må fokusere på våres spill. Kanskje vi en periode har tatt fotballen for seriøst, glemt gleden over spillet. Skuldrene må ned. Vi må våge å feile. Den som intet våger og de greiene der… 

Førstkommende søndag har vi sjansen på ny. 1. mai. Rød dag. Ingen helligdagsfotball. Det blir arbeider fotball med gule bananer på Flekkerøya. Vi skal blomstre som bjørka, drysse pollen over Larvik- guttene å hedre arbeiderne på deres dag. Det er jo cup- kamp i tilegg. Cup er cup. 1. runde. Jeg drømmer allerede om 2. runde. Farlige tanker. Dessverre klarer jeg ikke å la være. Jeg vet du har sett tegninga, jeg maler den likegreit for deg; Blått og hvitt mot gult og svart, 2. runde i cupen, på Flekkerøya. Jeg kjenner sukkersmaken i munnen. Håper jeg ikke får svi for det mot Larvik. Men ble det ikke sagt at den som intet våger…

Det skal vi, motivasjonen er malt gul og svart. Men husk, først skal gleden og entusiasmen over spillet komme frem på søndag, finner vi den kommer vi til 2. runde og Larvik- spillerne skal få pollen- tabletter med i bagasjen som plaster på såret. Takk for besøket, velkommen igjen!

Til slutt en litt morsom historie. Det var i dag (torsdag) på skolen. Jeg var ferdig med skolearbeidet og skulle sette meg ned ved en av skolens datamaskiner for å skrive ukens ”Heilt Nils”. Datamaskinene står tett i tett, 5 på rekke. Den midterste av de 5 var ledig. Jeg satt meg ned. På min høyre side satt det en vakker og flittig student med notater, tastatur og lærebøker. Hun arbeidet med avgangsoppgaven sin (fikk jeg vite i ettertid). Skjermen min var svart, jeg trykket på power- knappen. Ingenting skjedde. Jeg forsøkte power- knappen på selve datamaskinen. Ingen reaksjon. Jeg gløttet bort på studentinnens skjerm. Den var svart. Ingen avgangsoppgave. Feil knapp…

Kom til Øya på søndag å se Fløy trykke på de riktige knappene…

Heia Fløy

NilsP

Heilt Nils 3

Fem slag på trynet…

Statistikken ble ikke brutt denne gang. Bergen og Flekkerøy fant ikke tonene. Vi ble overfalt og slått fem ganger, fire av dem når vi allerede lå nede. De forbaska bergenserne. 

Det begynte så lovende, etter kun fem minutter ledet vi 1-0 og styrte butikken der oppe. Morten ”Hulken” Birkeland headet lekkert inn ledelsen etter fint spill, unge lovende Myhre var arkitekt. 1. omgang fortsatte med borte dominans og Lars Martin vet enda ikke om ballen var inne, da han avsluttet fra fem meter og en Åsane- spiller avverget. På overtid i omgangen fikk vertene et uforståelig straffespark. 1-1. Merker jeg i skrivende stund blir mektig provosert. Linjene som egentlig skulle beskrevet avgjørelsen til mannen i sort drakt, visket jeg ut…

Andre omgang forteller hvorfor. 2-1, 3-1, 4-1, 5-1…Hva skjer? Åsane, visstnok en middelhavsfarer i divisjonen? Det er flaut å reise til Bergen å bli pissa på. Men vi fikk som fortjent. I pausen ble vi enige om å vinne krigen i 2. omgang. Joey og Arnt stolte på at sine 11 utvalgte skulle slå tilbake. Joachim ”Jokke” Nielsen sang i sin tid; ”aldri stol på en fyllik”. Vi var 11 fylliker utpå der…

En skal ikke skimse av Åsane, vi ble overkjørt i 2. omgang, scoret fem mot våres ene. For øyeblikket er de et bedre lag enn oss. De jobbet knallhardt i 90 minutt, vi nøyde oss med 45. Svakt. Skulle ønske det var ny kamp allerede dagen etter. Mot Åsane. Vi kunne ha overnatta på en luftmadrass i et klasserom der oppe. Stått opp etter få timers søvn, med betongsmak i rompa. Fått servert cup- frokost med 3 skiver loff og melk fra mugge. Tatt på oss gårsdagens sure sokker og draktsett. Spilt høstkampen, Fløy- Åsane, i Bergen. Jeg hadde takket ja, uten å blunke. Bergen og Flekkerøy hadde funnet tonen…

Drømmer blir ikke alltid virkelighet, Jeg går fremdeles med den vonde taps- følelsen i magen. Iveren etter å revansjere seg er stor. Når en taper fotball- kamper, eller andre former for konkurranser prøver en alltid å søke trøst en plass. Det er ikke alltid en finner trøst på dager som den. Jeg gjorde et forsøk. Om tapet på søndag blir en lærepenge for vær og en i Fløy- stallen, vil det gjøre oss sterkere. Hvis vi reiser oss på 2. påskedag, i vår egen ”lekegrind”, mot Nest Sotra, har vi kanskje lært litt. Alt er opp til oss selv. Det er det alltid. 

Om en ellers skal søke trøst, i motgang og i nederlag, hør på låtene av Lars ”Lillo” Stenberg. Motgang blir fort snudd til optimisme. Den mannen kan sette ord på ting og hans spesielle stemme får min negativitet og engsteligheter til å forsvinne en stund. Joachim ”jokke” Nielsen er en annen du kan oppsøke. Han lever dessverre ikke lenger, men låtene hans gjør. Noen av låtene er preget av fest og fjas. Om du er fra øya, trenger du ikke høre på dem.. Her er et utdrag av sangen ”Invitert”: 

”For en lykke der å få lov til å treffe
Folk i perfekt harmoni med seg sjøl
Jeg var ikke det de hadde forventa
Deres lykke blir større hvis jeg bare skygger”

Påska er her! Jeg har forflytta meg fra Flekkerøya, til mamma og pappa i Egersund. De to stedene har mye til felles. Begge ligger langs kysten, Fotball- interessen er stor, kristendommen står sentralt og fiskeri er levebrød for mange. Faktisk har fiskerinæringen i Egersund og Flekkerøy ført til flere giftemål på tvers av stedene. Det finnes flere eksempler. Jeg har ingen, men jeg vet de finnes, spør naboen. 

Batteriene må lades frem mot mandagens kamp. Det passer ikke bedre å gjøre det her hjemme i ”okka by”. Sørlandsbyen på vestlandet som den blir kalt. Byen lukter med tette mellomrom fisk. Min eldste bror driver Egersund Sildoljefabrikk. Han sier det lukter penger. På tross av sildelukta har vi det greit her borte, selv om savnet etter Sørlandet fort kommer sigende. 

På mandag skal vi i Fløy ut på sjøen. Klarer du å se det for deg? Alle mann. Vi skal ut å sette en tral. Vinden blåser opp til liten kuling, himmelen åpner seg og regnet plasker på dekk. Joey, Arnt og Lars Martin sitter trygt i styrehuset og peiler kursen. Christoffer og Peder er maskinister, marsjfarten er inne og båten, ”Fløy 2011”, brøyter seg frem i den urolige sjøen. Bjarte og Mads er dekksgutter, de er høyt og lavt. Lars Christian og Morten står med tralen og peker ut målet. Yngvar og Sven tar i mot tral- posen og sikrer fangsten. Espen og Jonas står oppi masta og brøler på bedre vær. Dag Tore stikker hode opp fra dekk og roper at maten er klar. Under dekk er bordene fylt med ræg og Karis hjemmelaga loff. Bølgene legger seg på havet, vi seiler inn mot Flekkerøy Fiskemottak, Yngve og Kenneth vinker oss inn. Klokken er 18.00, mandag 2. påskedag. Full fangst og god påske…

Kom til Øya på mandag, om du vil se fangsten…

Heia Fløy 

NilsP

Heilt Nils 2

Ett mål og Richardsen

I år som i fjord ble alle 3 poengene igjen på solfylte Flekkerøy. Det var ikke et fyrverkeri av en fotball kamp. Ett øyeblikks magi av Bjarte og Politimester Thorsens lange tå, sendte oss i føringen etter kun 12 minutter. Ti minutter senere lå Bjarte vannrett i lufta innenfor Ålgårds 16 meter. Dommeren var ikke i tvil, det var Peder, fremdeles 1-0. Etter en underholdene 30- minutters periode i 1 omgang, ble de 60 neste en utholdene affære, for nakkemusklene. Det ble en kamp om å sparke hardest og lengst, ja slik det var i friminuttene på barneskolen, i alle fall i mitt hjemfylke. 

Som dere fikk se har det vært mye friminutt på nord- Jæren. ”Saueflokken” på 10 ble ved faste situasjoner jaget frem i vår målgård. Gjeteren, krutt- tønna i Ålgård- buret, tok fart og skjøt ballen så høyt og hardt han kunne. Vi ble med på leken, og murte ballen tilbake. Publikum tok på seg solbrillene i håp om å se ballen. Det må ha vært som å sitte på første rad i en kino- sal tenker æ. Om noen har problemer i nakkeregionen, ta kontakt med Klinikk Andøya, de er vår sammarbeidspartner og kan tilby kiropraktikk, fysioterapi, massasjeterapi, akupunktur, pilates, fotterapi etc.

 ”Tre poeng i banken, de kan ingen ta frå oss!” oppsummerte kaptein, Lars Martin etter kampen. Det er helt sant, og du skal ha mye kreditt for at innskuddet ble så stort. Ellers hadde Bjarte en stor kamp på en uvant høyre ving- rolle. Med sine smørblide forseringer og eminente teknikk var han en konstant trussel for Ålgård forsvaret, som han så fint åpnet med sin målgivende pasning. Vi gleder oss til mere… En må heller ikke glemme å rose dem som var med på å skape en flott ramme rundt kampen. Blå og hvite ballonger fra tunellen og helt opp til stadion var hengt opp. Prætt snurra plater, Dagfinn, Kari, Terje, Bjarne med flere styrte med sitt. Rægestimen var i storform og har mye av æren for at det uansett kamputfall, er gøy å komme til Øya

Etter mandagens spillermøte, hvor vi gjør oss ferdig med helgas kamp, setter vi fokus mot neste hinder, Åsane. Bergens- lagene iår, helsikke!! Vi har ikke for vane å hente mange poeng der oppe. En svenske som trener har de også, defensiv struktur, 4-4-2 og Magnus Johannson. Heldigvis er statistikk til for å brytes og vi har en stor defensiv trygghet som er viktig for å ta poeng borte. Forrige 3 poenger vi tok i Bergen, var med ”grand old” Steinar Pedersen i mål. Vi kaller han bare ”muren”. Evigunge Pedersen er en plass mellom 35 og 50 år gammel, tørr ikke spør, gjør du?

Åsane ja, de spilte 2-2 i første kamp, Vard Haugesund borte. Et sterkt resultat. Jeg synes ikke det er for mye å forlange minimum 1 poeng fra oss der oppe. Selvfølgelig går vi for 3. Forhåpentligvis vil våres offensive spill komme mer til sin rett samtidig som vi fortsetter å jobbe beinhardt for å holde buret reint. 

Til helga setter vi oss altså på flyet til Bergen. Jeg antar at vi treffer en småhissig og munnrapp Fløy supporter når vi lander på Flesland. Davy Wathne. For en mann! Jeg ler litt kun av å tenke på dette ”vesenet”. Bred i kjeften som en bergenser skal være, kjenner norsk fotball bedre en noen, reflektert og kunnskapsrik innenfor alle livets sider, elsker byen sin og elsker Flekkerøya. Han var med oss til Cuba i vinter, sin etterlengtete ferie valgte han å tilbringe med oss, takk for det! Jeg håper han ikke angrer på valget sitt, selv om jeg slo han ut av pokerturneringa to ganger og viste rompa til han fra hotellrommet.

Alle dere Fløy- supportere som bor der oppe over de syv fjellene, og jeg vet at det er en del av dere, kom på kampen til søndag og hjelp oss til å ta 3 nye poeng! Regn blir det. Husk paraply, selv om Davy alltids har plass under sin…

Heia Fløy!!!

NilsP   

Heilt Nils 1

Ventetida er over…

Folkens, ventetida er over, snøen er borte, fuglene til Leif synger over Flekkerøya, Oddfinn har funnet seg ei pige og Yngve tar snart med seg flyttelasset ut til øya. Det er seriestart til lørdag og den spilles ”her ude på øya” !!!

Hvor skal jeg begynne, det er alltid vanskelig å vite hvor en skal begynne når det er 6 måneder siden sist vi møttes. Men mye har skjedd, å la meg prøve å få med meg noen av hendelsene.

Ordet dugnad er beskrivende om November, desember og januar måned. Vi skulle jo til Cuba i midten av februar, og selv om en viss herremann oppi Vennesla nok tror at rægan til Kenneth og lommeboka av Terje dekket treningsleiren, tar han grundig feil!! Hardt arbeid over tid gir resultater sies det, og resultatet av mange hundre dugnadstimer ble en 10- dagers treningsleir til Cuba, 15 til 26 februar, rimelig fantastisk.

Selvfølgelig har vi ikke bare jobbet dugnad og kost oss på Cuba, vi har trent hardere og bedre  en noen gang. De fysiske testene sier så. Og jeg kan love dere, motstandere og publikum, vi stikker som ræga og biter som palltorsken iår!!!

Etter at Bård ”Bågga” Georg ”Veldig gått å se” Karlsen valgte å ”brøle” etter de yngre spillerne i klubben, måtte  vi få inn en ny trener og et nytt trenerteam. Johannes T. Hardarson og Arnt Edgard Tellefsen kom gjennom nåløyet hos de høye herrer i klubbhuset. Ikke før de hadde fått putta pennen på papiret ble de sendt sporenstreks ned til Havnekvartalet for å jobbe dugnad. Som noen vet, har Arnt og Joey bred erfaring innenfor tømrer og elektriker faget, say no more…;)

På spiller- sida har Ole Andre Larsen og Kjetil Bøe valgt å gi seg i denne omgang. Kjetil ”best i alt” Bøe, la altså skoene på hylla i en alder av 27 år. ”El Capitano” og Fløys kanskje aller beste spiller de siste 6-7 årene. Men fortvil ikke, vi har et håp om at når den lille kommer til verden og Kjetil viser seg som ”best i alt pappa” også, vil ikke Iselin nøle med å sende han ut til øyriket igjen. Hjertelig velkommen skal du uansett være!:)

Så har det heldigvis kommet noen inn. Yngvar Håkonsen, Espen Rasmussen og Jonas Mong. Yngvar har hatt en lang og innholdsrik karriere, Start, Lyn, proff i Belgia, Tromsø, Kongsvinger og nå Fløy. Tror jeg fikk med meg alle. Yngvar har med sin rutine og kloke spillestil tilført laget mye allerede. Feilprosenten i alt han gjør, er lav og vinnermentaliteten stor. Fotball er slik, som regel vinner det laget som gjør minst feil og vil mest i løpet av 90 minutt. 

Når det gjelder Espen og Jonas, er de et uskrevet blad for mange. De er begge fra Egersund, de bor sammen og de opererer begge langs høyrekanten på banen. Styrkene til dem begge er fart og teknikk og de elsker å by motstanderne opp til dans.

Hvis Fedrelandsvennen i det hele tatt gidder å ta turen ut til Flekkerøya i løpet av sesongen vil de nok få øynene opp for disse to uforutsigbare guttene. 

Og om en av dere i FVN leser dette innlegget og kanskje vurderer å sende ut en mann her på lørdag, vær så snill, ikke send ut lærlingen, Olsen eller Flyguth eller hva han heter. Det verste er ikke at denne journalisten er Man United supporter, men da han i fjor fikk i oppgave å dekke kamper her ute, satt han i klubbrommet og så Premier Leauge parallelt med at våres kamp foregikk utforbi. Det hele toppet seg med ”referatet” som kom på trykk i FVN dagen etter, ikke var det fotball og ikke var det referat, hendelsene som kom på trykk hadde nok utspilt seg på Old Trafford…

Nok om det. Til lørdag er det altså på an igjen. Serieåpning hjemme mot Ålgård. I skrivende stund er det 3 dager til. Det kribler noe fryktelig i både bein og mage. Er kriblingene preget av frykt for å tape eller lysten til å vinne?? Jeg håper på det siste. Første seriekamp er noe spesielt og mer uforutsigbar en de resterende 25 rundene. Har Ålgård- trener Hans Olav Frette lagt opp en slagplan som kommer til å overrumple oss ”øyboere”, eller har vi forberedt oss så bra, at selv om vi skulle komme bakpå med både 1 og 2 mål, så har vi troa på at vi er gode nok til å snu det til seier? Ålgård er et bra lag. Bedre borte en hjemme faktisk. På Flekkerøya har som regel poengene blitt igjen her ute, men jeg er sikker på at Ålgård vil opptre på en annen måte en før, i håp om stjele poengene hjem til Jæren.

Vi skal forhindre at tyverier blir begått, og du er herved invitert til årets første hjemmekamp, 9. april klokken 16.00… 

God kamp og heia Fløy!!!!

NilsP